Når omsorg og arbeidsliv møtes

Denne artikkelen sto først på trykk i Ledernytt 19.November, 2024.

I et bærekraftig arbeidsliv må arbeidsgiver legge til rette for at vi skal kunne være hele mennesker. Pårørende til demens er en pasientgruppe i vekst, og det kan arbeidsgiver gjøre noe med, ved å bistå med tilrettelegging.

Jeg vet av egen erfaring at omsorg for nære relasjoner, i møte med demens, er en livsoppgave som krever hele følelsesregisteret. Samtidig skal vi kombinere denne oppgaven med arbeidslivet.

Hvordan kan ledere og kolleger støtte ansatte som er pårørende til personer med demens?

Forestill deg

Det er en helt vanlig morgen, en av de morgenene hvor minuttene løper fra deg, og det hele føles som et kappløp med tiden. Om du er pårørende til en person med demens starter dagen ofte med en runde av bekymringer: Har mamma vandret i natt? Hvordan er dagsformen hennes? Kanskje hun våknet urolig og forvirret. Har jeg noen anrop på telefonen? Kanskje leter hun etter sin bror, selv om han døde for fire år siden. 

Deretter ankommer du arbeidsplassen din, hvor du møter kollegaer, teamet ditt og de oppgavene du skal gjøre den dagen – men hodet ditt, som allerede har gått flere runder med uro rundt omsorgsrollen, er kanskje ikke helt med.

Når arbeidsglede og omsorgsbyrde møtes

For den ansatte som står i pårørenderollen til en med demens, er balansen mellom omsorg og arbeid krevende. Demensomsorgen er et usynlig landskap som kommer med uforutsigbare episoder. Den pårørende, som også er din kollega eller ansatte, kan bli oppringt i et hesblesende kjør. Hun kan bli kalt inn til en hastesak midt på dagen, eller oppleve gjentatte netter med dårlig søvn, fordi tanker og bekymringer fyller hodet med grubling.

Dette påvirker konsentrasjon, arbeidskapasitet og ikke minst, livsgleden.

For ledere som vil skape trygge og bærekraftige arbeidsmiljøer, ligger det et ansvar i å se og forstå de ansatte som står i slike livssituasjoner. For mange pårørende til personer med demens er det å bli sett – anerkjent for innsatsen og utfordringen de står i – verdifullt i seg selv. Anerkjennelsen av omsorgsbyrden de bærer, kan være et viktig første steg.

Foto: Cathrine Dillner Hagen

Støtte gjennom fleksibilitet og forståelse

Et arbeidsmiljø som gir rom for omsorgsrollen, er et arbeidsmiljø som bygger lojalitet og styrker båndene mellom ansatte og arbeidsgiver. Mange omsorgspersoner vil kanskje ikke be om hjelp, men et enkelt tilbud om fleksibilitet, enten i form av hjemmekontor, fleksible arbeidstider eller muligheter for kortvarig permisjon, kan være akkurat det som trengs for å få hverdagen til å gå rundt.

For ledere som vurderer hvordan dette kan implementeres, handler det om en forståelse av hva de ansatte står i. Kanskje kan man se på ordninger som gir ansatte større frihet når uforutsigbare situasjoner oppstår, eller ta initiativ til samtaler om hvordan arbeidsplassen kan bidra til en bedre balanse mellom jobb og omsorg.

Verdien av velferdsordninger og psykososial støtte

Stress og slitasje over tid kan føre til fysiske og mentale belastninger, noe som i verste fall fører til sykemeldinger og langvarig fravær. Her kan arbeidsgiver tilby noe så enkelt som en samtalegruppe, hvor pårørende kan dele erfaringer og råd med andre i liknende situasjoner. Et slikt initiativ kan virke forebyggende, hjelpe på stressmestring og være en trygghet for ansatte som bærer omsorgsrollen.

Samtidig kan støtte i form av HR-tiltak og informasjon være avgjørende. Kanskje kan bedriften gi ansatte som er pårørende til demenspasienter tilgang til veiledning om pårørenderollen? Dette kan gjøre at den ansatte føler seg ivaretatt på en måte som går dypere enn kun den praktiske tilretteleggingen.

Vi er alle en del av fellesskapet

Når bedrifter anerkjenner demensomsorgen som en naturlig del av livets utfordringer, skaper vi et arbeidsmiljø der det er rom for å være menneske. Et sted der det er lov å bære omsorgsrollen med seg inn på jobb, og vite at man ikke er alene i det. I følge www.demenskartet.no vil 116.573 nordmenn leve med demens i 2025. I 2050 framskrives dette tallet med en dobling til 238.499. I årene som kommer vil flere av oss oppleve å stå i omsorgsroller for personer med demens, enten det er en mor, en far, eller en annen kjær.

Når ledere viser forståelse og støtter sine ansatte som er pårørende til personer med demens, bidrar vi til å bygge mer menneskevennlige arbeidsplasser. Dette gir ikke bare arbeidsglede, men også større arbeidsglede hos den ansatte, samtidig som arbeidsplassen blir et sted der hver enkelt opplever å kunne ha begge deler – både en jobb og et omsorgsansvar – uten at det går på bekostning av noen av delene.

For det er et felles ansvar vi har, å se hverandre også i det usynlige – og sammen skape rom for å leve hele liv, både som arbeidstaker og omsorgsperson.