Dette er May Helen

Vår, både mamma og min, sin fantastiske primærkontakt på helse- og velferdssenteret.

Dette bildet tok jeg på pårørendekveld på helse- og velferdssenteret.

Både May Helen og jeg skulle holde innlegg.Jeg om pårørenderollen - og hun om sin rolle som primærkontakt. Altså den som sikrer trygg og god kommunikasjon med meg, og god omsorg for mamma.

Da jeg under mitt eget innlegg skulle takke henne, for den tryggheten og omsorgen hun gir hver dag - ikke bare ovenfor mamma, men også ovenfor meg, stoppet det seg helt for meg.Jeg greide ikke snakke.Tårene begynte å renne, og jeg ble overveldet av mine egne følelser.

Og det ble helt stille blant de rundt femti tilhørerne.

Det som skjedde da, forklarer alt !

May Helen reiste seg opp og kom opp til meg og ga meg en klem og hvisket "tusen takk" inn i øret mitt.

Så greide jeg etterhvert å stotre meg videre i innlegget mitt. Og fant tilbake til flyten og historien.

Slike fine mennesker har vi i vårt helsevesen. De som ser deg, forstår deg og viser deg omsorg.

Det var en god og varm opplevelse.

Som gjør meg, om mulig, enda tryggere på at mamma blir godt ivaretatt der hun er.